onsdag 9. mai 2012

Gylne øyeblikk

Vi sitter i byggerommet. Jeg og ti av mine kule gule.

Guttene leker med duplo. Lager hus, fly og robotmaskiner. Kræsjer i hverandre, både med flyene og kroppene og braker ut i latter over hele gulvet.

To jenter har laget seg telt av gulvmattene. Over et bord. De bygger og styrer, og lar ingen andre komme inn i leken. Mest fordi det faktisk ikke er plass til flere under det lille bordet.

Jeg og tre andre jenter fjaser med et byggespill. Vi stabler klosser opp på hverandre, og skal dra de ut igjen. Det heter "Klossmajor". Vi raserer og ler før vi bytter til et regelspill.







"Ole Aleksander Fili BomBomBom". De lærer reglene kjempefort, og før jeg vet ordet av det er den første runden over og to gutter er nå også med. Ei jente på fanget og enda flere rundt. Lærer hverandre og ler.

Jeg merker det fort når de er lei. De begynner å igle på hverandre, tøye reglene, kaste terningen, danser til det er deres tur og herjer enda verre. Han med lyst hår og blå øyne ser at jeg rufser meg selv litt i håret og begynner straks å rufse meg han og. Mens han ler høyt. Så høyt som bare blonde seksårige gutter kan. Jenta på fanget ler om mulig enda mer, og før jeg vet ordet av det ler vi alle sammen.

"Hahahah, Linda... Hahahah ! Du ser ut som en gutt når du har bustete hår!"

Hikster hun. Den seksårige jenta med brunt hår. Og for å være ekstra morsom tar jeg på meg pilotbrillene jeg har på hodet.

Mellom latterkulene kommer det et.. "Særlig nååååå!!!"

Ja, jeg ser ut som en gutt. Når jeg har bustete hår og med pilotbriller på. For å få slike gylne øyeblikk er det verdt å se ut som en gutt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar