Et lite spørsmål. Et stort svar.

"Hvorfor ville du bli førskolelærer?" ble jeg spurt en gang. Jeg trengte i grunnen ikke tenke lenge. For etter min aller første praksis så jeg hvor fantastisk denne jobben er. Hvor mangfoldig, enestående, meningsfull og gledebringende jobben virkelig er.

Jeg ble grepet av en førskolelærer som tok barna på alvor. Som lyttet med hele seg. Skapte rom for spontanitet og lærdom i full harmoni. Som brukte turene til kos og matematikk ved å bare lære de å telle blåbær på en tust. Som lagde melodi av bankende pinner på en tønne. Som lekte og skapte, lærte og ble lært. Som fortalte og ble fortalt til. Av små håpefulle. Hver dag !

"Jo, jeg ville bli førskolelærer for å kunne gjøre en forskjell! Hvis jeg kan gjøre en forskjell i ETT barns liv, så har jeg gjort mer enn mange andre. Og hvis barna i tillegg kan huske meg ut i barneskolen. Huske meg og barnehagen. Hvor morsomt vi hadde det. Hvor mye vi lo, og hvor gøy det var å være liten!"

Derfor ville jeg bli førskolelærer.