Lille Bedåre er enestående

Si det med blomster !

 

Det gjør mindre vondt med blomster på.

Små hus. Trange gater.

Et lite spørsmål. Et stort svar.

"Hvorfor ville du bli førskolelærer?" ble jeg spurt en gang. Jeg trengte i grunnen ikke tenke lenge. For etter min aller første praksis så jeg hvor fantastisk denne jobben er. Hvor mangfoldig, enestående, meningsfull og gledebringende jobben virkelig er.

Jeg ble grepet av en førskolelærer som tok barna på alvor. Som lyttet med hele seg. Skapte rom for spontanitet og lærdom i full harmoni. Som brukte turene til kos og matematikk ved å bare lære de å telle blåbær på en tust. Som lagde melodi av bankende pinner på en tønne. Som lekte og skapte, lærte og ble lært. Som fortalte og ble fortalt til. Av små håpefulle. Hver dag !

"Jo, jeg ville bli førskolelærer for å kunne gjøre en forskjell! Hvis jeg kan gjøre en forskjell i ETT barns liv, så har jeg gjort mer enn mange andre. Og hvis barna i tillegg kan huske meg ut i barneskolen. Huske meg og barnehagen. Hvor morsomt vi hadde det. Hvor mye vi lo, og hvor gøy det var å være liten!"

Derfor ville jeg bli førskolelærer.

Life is sweet

Orden i sysakene

"Hvorfor rører ho så på halen sin?"

I dag har Emma vært med oss i barnehagen på tur.

Jeg. Emma. Tre voksne til. Og 18 unger.

De studerer henne nøye hver gang. Og undrer seg alltid.

"Har Emma noen gang fått flis?"

Nei svarer jeg.

"Det har jeg." - sier gutten som nærmer seg seks år. Han sier det gjør vondt å få flis, og at hunder har mye tjukkere hud enn oss mennesker. Også ler han litt. For han syns Emma går litt rart.

"Hvorfor rører hun så på halen sin?"

Jeg svarer rolig og fint tilbake at det er fordi hun er så glad og lykkelig. Og fordi det er slik hunder viser at de er glade. De hopper og spretter litt, men aller mest så logrer de. For det er det det heter. Logrer. Når de vifter og rører på halen sin.

Emma. På jobb. Passer på 18 kule gule.

Fra idè til produkt

Jeg fikk det for meg i går ettermiddag.

 "JEG SKAL MALE !!!"

Europris neste for å få tak i malingskoster og malerulle. Maling hadde jeg stående. Før jeg visste ordet av det satt jeg i bilen.

Jeg visste jeg ville ha en grå vegg på soverommet. Samme fargen som jeg har i stua. "Baronesse Silke".
I tillegg til den grå veggen ville jeg også ha et hvitt tre hvilende over senga. Som jeg skulle henge ting i.

Jeg begynte. Malinga av den grå veggen gikk overraskende fort, og med en tørketid på to timer så er det klart det gikk unna.

Ut på kvelden satte jeg i gang med treet. Jeg ringe ei god venninne så vi kunne idèmyldre sammen over telefonen mens vi begge satt og googla. Vi kom til enighet om hva som ville funka og hva som klart ikke ville fungert.. Så var det å begynne å tegne og skissere. Litt etter litt forma det seg..

Skissene.

 

Resultatet !

Med mine egne nips i.

Et perlearmbånd.

Et perlesmykke.

En sort sløyfe.

Et hvitt trehjerte. 

Et armbånd.

Jeg er da altså kjempefornøyd !

Flykræsj !

Det er ikke noen hemmelighet. At jeg prøver så godt jeg bare kan og ikke spise brød. Dette vet ungene veldig godt. Da blir det nemlig ofte knekkebrød. Med flykræsj på.

"Hva skjer hvis du spiser brød?"

Jeg vet at jeg kan få de til å tro hva som helst. Så jeg prøver.

"Jo, du skjønner det at jeg får grønne prikker i fjeset. Tunga mi blir seende slik ut (så gjeiper jeg stort) og jeg får ører store som ballonger!" 

Ungene sitter som på sirkus. Måpende.

"Linda, nå tuuulleeeer duuuuu!" roper de alle i kor.

"JEG? Jeg tuller aldri."

Hjemmelaget

 

Isformer fra IKEA.
Med fun saft oppi. Og vann.
I frysen.

Smakte.. Helt jævlig !!

Til å begynne med. Kunne virke som at saften la seg ytterst.

Gjør jeg dette igjjen?

ALDRI !!!

Forslag til hva jeg kan lage is av tas i mot med stor takk !