Samtaler på tur

"Linda.. Kommer du til å glemme meg..?"
- Gutt, fem år.

"Nei!! Jeg kommer aldri til å glemme deg!!"

Det er på tur vi får snakket sammen.
Der vi går..
Hånd i hånd.

Det er fortrolig.
Det er privat.
Det er sannhet og lykke.


"Det er bra. Jeg skal komme å besøke deg i barnehagen jeg.."

Sjefen

 

"Hvorfor ser hun så på deg hele tida?"

"Jo, det er fordi jeg er sjefen hennes."

Emma har vært med på jobb i noen dager nå.
I dag ble hun invitert med på tur av 20 skoleklare unger
og tre bedende voksne. Jeg klarte ikke si nei.
Så Emma har vært med oss på suppetur i skogen.
Det går overraskende bra, og barna har full respekt for Bedåre selv.
Emma er tålmodigheten selv, og lar alle klappe og stryke.
Følger ivrig med barna hva de gjør, og ikke minst hvor

Sjefen er til enhver tid. 

Nå er Bedåre utslitt, og lykken for meg er nå å høre henne sove.
Med snuta begravd i puta si. Snorkende.
Sliten og snart klar for en ny dag med Sjefen på jobb.

Superhelt

Det er sol, det er vår, det er glade unger.

"LINDA, SKAL IKKE DU HA ANSIKTSMALING?"

Jeg er akkurat blitt utfordret, og undrer meg med barna hva jeg da skulle ha malt i ansiktet. Det kommer mange gode forslag. Barbie-prinsesse, hello kitty, batman og andre finurlige karakterer i barneverdenen. Så kommer det jaggu meg bort en tøffing til meg, med lyst hår og blåe øyne titter han opp på meg med glimt i øyet som bare han kan ha og sier

"LINDA, JEG SYNS DU SKAL VÆRE ROSA SPIDERMAN!"

Jeg tenker så det knaker. Skal jeg? Skal ikke?

"JA, VET DU.. DET SKAL JEG!"

En superhelt blir til..

Det er deilig

ÅRETS FØRSTE UTEPILS

DEILIGE VENNINNER

SOL OG VÅR

SOFT IS

 

"Linda, tanna mi!"

Vi har 1400-måltidet. Jeg er egentlig i et ganske dårlig humør. Noe jeg har fått kommentarer om hele dagen fra mine kjære kollegaer på samme avdeling. Ja, greit.. Jeg har en dårlig dag. Vi sitter henslengt ute, det er sol og bare det er egentlig grunn nok til å smile stort, og vi voksne, ja vi maser på ungene om det ene og det andre.


"Sitt nå fint!"


"Pass nå på så  du ikke velter den koppen din - IGJEN!" 

"Nei, du må spise opp skiva di før du får frukt. Dette vet du joo.."


Det er vanskelig å være anerkjennende på slike dager som dette kjenner jeg. Tålmodigheten strekker seg stadig lengre og lengre vekk fra meg, og jeg merker at jeg himler med øynene i det skjulte. Det er over en time igjen av denne dagen, og jeg kjenner jeg må hente fram mine ekstra hemmelige krefter langt, langt inni meg. 


Plutselig, så står denne jenta foran meg. Lyshåra, stor i øynene med noe rart mellom fingerspissene. 


"LINDA, DEN ANDRE TANNA MI!!"


Jeg går inn i sjokktilstand, og vet ikke hva jeg skal svare. Jeg blir overrasket. Glad. Forferdet. Mest av alt kjenner jeg at jeg blir STOLT !


"Jeg bare tok tunga borti, så kom tanna ut. Blør jeg?"

Dagen snudde. Momentant. Tenk at så mye kan forandre seg.

I en brøkdel av et sekund.

Hverdagslykke i millimeter form.

Prinsesse Linda.

 

"Hva tegner du?"

"Ser du ikke det? Det er jo deg. Prinsesse Linda. Du har
store vipper.. Rød leppestift. Og hvordan vil du at kjolen din skal se ut?"

"Den må jo være rød!" sier jeg bastant.

"Ja, det må den. Med prikker på. Også må du ha brunt hår. Langt hår. Siden
du sparer."

"Ja, det må jeg."

"Deg og bikkja di"

"Linda, dette er deg og bikkja di."
- Gutt, fem år.

"Du er en.. Bustete dame!"

"Du er en.. Bustete dame!"
Stotrer han fram. Dette lille selvstendige mennesket som snart skal bli seks år.

Med et lite glimt i øyet, som at han viser at han bare skøyer og fleiper. Han er morsom. De andre barna ler av han, og jeg ser på han. Med det samme glimtet i øyet og sier med et stort smil om munnen og den strenge stemmen "Duuu.. Hva sa duuu?" Alle barna ler og hopper rundt meg. "Linda Mari! Du er en bustete dame!"

Jeg må le jeg og.

Disse rare ordene og setningene som de lirker ut av seg. De leker og tuller med ordsammensetninger. Rimer og bryter ned ord til bare bokstaver.

"Si ris!"

Motvillig sier jeg ris.. Jeg vet hva som kommer. Samtidig så elsker jeg det.
Latteren de brøler ut i begeistring.

"Hahahah. Du er en fis!"